Innlæring av apport på SV Maysi våren år 2004

Det er nå gått en tid siden sist.  Vi hadde da starta opp med å få ho til å skulle ta apportbukken fra distanse.  Det gikk til å begynne med veldig tregt med å få ho til å skjønne at ho måtte strekke hodet fram for å få tak i bukken (knivslira).  Jeg plagdes en god del med dette, og vi måtte tåle en god del tilbakeslag.  Svært ofte så måtte vi begynne helt fra nytt igjen, for å få skjerpa sansene hennes, og for å få henne til å skjønne at her er det han far som egentlig bestemmer hva som skal gjøres.  Etter hvert så fikk jeg henne til å ta bukken opp fra nær gulvet, når jeg holdt i bukken.  Senere så fikk jeg henne til å hente bukken fra distanse, men kun hvis jeg selv holdt bukken nede ved golvet (marka).

Det var nå på tide å skifte apportbukk.  Jeg gikk nå over til en hjemmesnekra apportbukk av tre m/finersider.  Denne har jeg brukt til tidligere opplæring. Denne bukken er laga slik at den skal være lett å ta opp fra bakken (golvet).  Grunnen til at jeg først nå er gått over til apportbukk laga av tre, er at jeg har erfaring m/innlæring av apport av mine tidligere hunder, så har jeg vært plaga med at hundene har vært mye hardere i ”bittet” hvis jeg har starta opp med trebukk fra begynnelse av.  Jeg vet ikke om dette er riktig, men det hadde vært artig å fått vite om andre har hatt de samme erfaringer som meg.

Som bildene viser så har vi nå fått ho til å ta opp bukken fra bakken (golvet).  Og ho bringer den greitt tilbake til meg.  Av bildene ser vi at dette synes ho ikke særlig om, men det ser nå som om ho mener at må jeg, så må jeg.  Det er nå i grunnen bare finpuss igjen, og så få inn gleden med å apportere.  Det skal vi nok greie, men om vi blir klar til apportprøve til neste lørdag gjenstår å se.

Jeg vil etter hvert komme med en sluttrapport, og da forhåpentligvis med bilde fra apport m/rype i felt, og kanskje også apport m/måse fra vann.

Vi høres.

Alvin

P.S!  Jeg har ikke en eneste gang behøvd å true ho med å føre ho til Tor Eivind !