Med ungene i pulk på hundtrening.
JA, det e mulig å trene hund om vinteren når man har små unger! Er ikke dette det store spørsmålet når man fra å være ei sjel og ei skjorte, plutselig blir småbarnsforeldre, og fortsatt ønsker å opprettholde den lidenskapelige hobbyen som hund, jakt og hundetrening er? Karl-Petter Johansen her fersk erfaring fra dette, og ønsker å dele den med oss, i tekst og i bilder.
Som ei naturlig utvikling i livet, kommer det for mange av oss, også hundefolk!! En periode der små unga opptar mye av livet vårres. Det e ei tid med masse gleda, utfordringer og ikke minst bleieskift. Vi går rundt i vårres egen verden, kor alt og alle rundt oss kun e opptatt av de små arvingan som vi skal hjelpe fram i livet. Ei utfordring som e stor nok for oss alle og en kvær, men kanskje om mulig enda større for oss som e ihuga frilufts og hunde folk.
Når vi fikk vårres første datter, va eg i en helt anna verden. Hundan gikk for lut og kaldt vann! Tre uke etter fødselen va eg usikker på om eg hadde huska å gi hundan mat, det e vel det dem kalle for ammetåke.? Ekstra tungt va det, når du sto mitt i bleieskiftet før formiddagsluren, kompisen ringe og lure på om du har løst å være me å trene hund.. Utallige tja..nei.. veit ikke, ho
e ikke helt i form osv.. Dem som ikke har unga sjøl, dem skjønne jo ingenting uansett. Den første høsten gikk uten store utflukta me ho lille. Ho va riktignok på sin første lavvotur fem uke gammel, men det va på laksefiske ikke langt fra allfarvei.
Vinteren sto snart for tur, i huset hadde eg ei lita datter på 6-7 mnd, en unghund som va 3-4 mnd eldre og langt i det fjerne et ønske om deltakels i Artic Cup. Som dåkker skjønne va ikke interessen for hund, jakt, friluftsliv og hundetrening blitt midre. Etter litt diskusjona med min bedre halvdel, va eg så heldig å få legge fem uke med pappapermisjon til februar og mars. I uken før, blei det lagt mange store plana og ikke minst gjort mange store innkjøp. De her uken skulle utnyttes til det maksimaleJ
På handlelista sto:
Reinskinn, barnepulk, hundedrag, varm sovepose til et lite barn, fjellduk, masse varme ullklær i str. 74-86, kjeledress i samme størrelse, varme sko, votter, lue, sutt, sutteholder, bleier, våtservietter, morsmelkerstatning, drikkeflasker, termos og varmepose for drikkeflaske.
DYRT? JAA!, men det va absolutt verdt det!
De første helgen den her vinteren, blei brukt til forsøkshelge. Ho mor sjøl va me som sikkerhetsobservatør. Vi fikk testa pulken, både når han far var trekkhund og når en av hundan fikk gjøre jobben. Pulken, reinskinnet og soveposen holdt mål! Eg trur ikke den lille jenta vårres har frøsse ett sekund, når ho har logge i pulken. Vi fikk derrimot en liten utfordring i forhold til bleieskift i 10-12 minusgrader. Våtserviettan frøys til is og det kunne fort ha blitt kaldt for ho lille. Løsninga ligg i en termos med lunket vann til å helle over våtserviettan og en fjellduk som trekkes over pulken, når vi skifte bleie.
Når det nærma seg pappaperm, hadde fremdeles ikke hundan fått så mye oppmerksomhet. Dem hadde no fått vært litt laus på de turan kor vi testa pulk og utstyr, men det va ikke nokka målretta trening. Eg derrimot va i kanonform! Det e tungt å trekke pulk, det hadde eg merka godt på de turan vi hadde hatt til no. Unghunden va no akkurat blitt ett år, ho va sånn passelig lydig, tok stand, men hadde ikke våkna helt i søket. Etter litt vurderinge fant eg ut at gammelbikkja skulle få den harde jobben som pulktrekker, så kunne eg konsentrere meg om å holde styr på unghunden.
Eg må si at eg utnytta pappapermen min til det fulle. Etter loggen min va eg og jentavårres på til sammen 22 pulkturer/ trenngsturer i løpet av de fem uken med pappaperm eg hadde til rådighet. Vær og føre hadde ingen betydning. Ho sov som en stein uansett. Det gikk ikke mange dagan før ho skjønte ka som va i vente. Når ho så pulken, begynte ho å snorke. Lunch og bleieskift ordna vi alltid ute i det fri. Det va en fantastisk herlig periode, kor eg fikk masse og god kontakt me min egen datter. Og eg vet at ho virkelig satte, og sett fremdeles stor pris på å dra på tur med pulk og hund.
Når det gjeld hundetreninga gikk også det helt strålende, unghunden blei bedre og bedre utover vinteren. Dressuren begynte å sitte, jaktlyst og søksformatet kom, og det endte med flere permieringer i uk, deriblant en 1 uk, sånn at Artic Cup biletten blei sikra. Vi avslutta og krona hele sesongen med en 2 pr. i Artic Cup 2006. Det hadde nok ikke vært mulig hadde eg ikke fått så mye tid til å trene hund, som eg gjorde den her vinteren.
Litt over ett år etter den her store triumfen, seira vi på nytt! Samboern min ho Helene va gravid igjen og vi venta barn nr. 2. eg va ikke sein om å begynne å regne på fødselstermin, planleggevalpekull og pappapermisjon. Også her va det full klaff. Ho Ronja, bikkja altså fikk valpan 2 daga før ho Helene føtte jente nr 2 til oss. Eg hadde allerede da overtalt ho Helene til å beholde en valp fra kullet, samtidig som eg fikk ho me på at eg skulle få 3 mnd pappaperm dennan gangen. Resultatet blei ei lita jente som hadde i overkant av 40 pulkturer før hun var 1 år gammel, en unghund som fikk 1 uk 1 år og 1 dag gammel og dermed kvalifisert til Artic Cup, dessverre rakk vi ikke helt opp i det gode selskap denne gangen, men gøy det har det vært!!!:-)
